Blogger

Blogger

  1. En liten fot i bakken for å gi litt info om hva som har foregått her i gården. Eller skulle jeg heller sagt her i skogen :)

    Før sommeren i år har jeg kort fortalt løpt 3 ultra, og jeg har fremdeles ikke tatt steget over i de "voksnes rekker" med å ta hull på 3-sifret distanse:
     

    KRS Ultra 60ish km ➡️ / 2000ish meter ↗️ / 3 UTMB poeng

    EcoTrail 80km ➡️ / 2000ish meter↗️ / 4 UTMB poeng

    Romeriksåsen på langs 50km ➡️ / 860ish meter↗️ / 0 UTMB poeng

     

    Det er en og annen kolle under de høye løvtrærne på sørlandet. 

    Det er en og annen kolle under de høye løvtrærne på sørlandet. 

    KRSUltra
     
    Inn i KRS var forventingene til egen prestasjon særs lav, jeg hadde ingen back to back langturer i forberedelsene mine, og jeg hadde heller ikke langturer av respektabel lengde. KRS var i så henseende noe jeg fortalte meg selv at jeg skulle gjøre mest for å kjenne om EcoTrail 80 km var realistisk i år også, og for å bygge selvtilliten opp igjen etter en laber post-sommer sesong i fjor. Jeg la derfor ned litt innsats i å klare stigningen, når jeg visste at jeg ikke klarte å få inn den mengden kilometre jeg følte jeg trengte.  Åpnet som om kroppen var der den var på slutten av sesongen i fjor, og endte opp med å ta meg selv i nakken etter 20km. Roet ned en mil eller så, og var tilbake i rute med kroppen. Det der kunne blitt en jævlig utrivelig dag, og det er ikke slik man bygger selvtilitt. Løp med mange hyggelige folk, og fikk blant annet tilbrakt en del tid med @Ultrasvein og @runforfunkristi mens vi løp sammen i heiene. Sistnevnte løp spesielt knallsterkt og tok seieren i kvinneklassen. Klok av skade fra i fjor tok jeg med meg salt, og holdt tilbake litt på de første nedstigningene. Morsomt å ha lår med krefter igjen til å kunne klemme til og holde god stil hele veien inn. Snek meg inn på 6:59:55, og en 16.plass totalt. (Løp på 8:26:37 i fjor, da med litt feilløping, men like fullt en forbedring jeg er godt fornøyd med)
    Kort sagt god stemning.

     

    Målområdet ved Aquarama, med lapskaus, og annet snadder. 

    Målområdet ved Aquarama, med lapskaus, og annet snadder. 


    Ser du meg på startstreken i KRS neste år? Jepp!

    Kan jeg anbefale dette løpet for andre? Ja. Helt klart. God service, en av de best løste logistikkene jeg har opplevd i et løp, både for løpere og de som følger. Drop-bag og godt utrustede hjelpestasjoner. "Vårslepp", og en fin anledning til å løpe bar og varm sti mens det fremdeles ligger is i partier i nordmarka. Tøff høydeprofil, og en del tekniske partier fordrer imidlertid at en gjør seg visse forberedelser for å ha en god dag. Det har vært varmere enn en skulle ha trodd de to gangene jeg har løpt det.
     
      

    Livet smiler langs Maridalsvannet. Foto: Sportograf.com

    Livet smiler langs Maridalsvannet. Foto: Sportograf.com

    EcoTrail 80km
     
    Med fornyet selvtillit meldte jeg meg derfor på EcoTrail 80km. "Alle" synes det er et så flott løp, men inntrykket mitt fra i fjor var i grunn at det var et møkkaløp. Kaller seg stiløp, men er mest veiløp. Tatt i betraktning at jeg gikk på en smell og måtte hate meg gjennom de siste 20ish kilometerene i fjor, så synes jeg det var rimelig å gi løpet en sjanse til. Strengt tatt, det går rett borti høgget. Bokstavelig talt. Dessuten var jo disponeringen i fjor såpass dårlig at det var like sannsynlig at det var meg som var en møkkamann og ikke løpet som var et møkkaløp. Klokere enn i fjor tok jeg på meg asfaltskoene Clifton 3, og gikk ut med det for øyet å ha (i prioritert rekkefølge): 

    1) en super dag i skogen. En hel arbeidsdags lengde med løpings. Jippi!
    2) prøve å snike meg inn i mål på under 8 timer
    Sett bort i fra 2x overtråkk på samme foten så naglet jeg første punktet. Klart går det opp og ned i løpet av en dag i skogen, og moralen var til tider lunken, men det er fremdeles en helt annen historie enn å springe etter man er sprengt. Top Notch! God stemning å også her kunne avslutte på en måte som føltes sterkt. 
    Så hva med punkt to? Jeg lyktes kanskje litt for godt med punkt én til at pkt 2 kunne bli en realitet. Kom inn på 8:35:07, noe som er tregere enn i fjor. Til mitt forsvar, og min iboende litt tregere kosegris sitt forsvar, så var løypen i år fulle 80km ikke "bare" 78km. #unnskyldningerunnskyldningerogatterunnskyldninger

    Fine bratte partier opp mot Fagervann og turen over Kamphaug. 

    Fine bratte partier opp mot Fagervann og turen over Kamphaug. 

    Med UTMB poengene var i påsan, og løpet litt på avstand så er det kanskje på tide å gjøre opp status igjen. Er det et møkkaløp slik som jeg følte det var i fjor? Tja. Det er vel svaret mitt. Tja. Hvorfor ikke soleklart ja eller nei? Vel, det er nå en gang slik at jeg liker å løpe sti. EcoTrail har ikke veldig mye sti. Det er i grunn mest et veiløp, og det er litt kjipt i seg selv når du vet at det går fullgode rutealternativer på fin-fin sti rett ved. Jeg er kjenner kanskje traseen for godt. I bunn og grunn så berører ET80 mange av de samme områdene som jeg løper på treningsturene mine, og det er kanskje dumt? Jeg er litt ambivalent på dette punktet. Jeg evner på den ene siden ikke i samme grad å bare glede meg over å flyte gjennom skauen når jeg har det vondt, på steder som jeg kjenner så alt for godt. Ironisk nok på den andre siden så er det kanskje også det at jeg kjenner traseen så alt for godt som gjør at jeg liker den, og at den kan hjelpe meg opp når jeg strever mentalt underveis. Jeg har rett og slett ikke helt klart å lande et fornuftig svar på det spørsmålet, eller sette fingeren på hvorfor jeg ikke er ubegrenset begeistret for dette løpet. Strengt tatt burde jeg elske mye ved det!

    Ser du meg i løypa på ET80 neste år? Nei. Eller kanskje. Eller joda. Eller nei. Jeg vet kort sagt ikke. Det er jo skauen "min". Også var det disse 8 timene da.  Og UTMB poengene. Og så er det en slags homemcoming i norsk ultraverden, der både afsaltjagerene og skaufolket mingler, og det er jo superhyggelig.
     
    Kan jeg anbefale dette løpet for andre? I bunn og grunn så er det vanskelig å ikke anbefale å løpe det i hvertfall 1 gang. Løpet har flere distanser, 80,45,30 og 18 (mener jeg å huske). Her burde det altså være mulig for de fleste å kunne delta, og også finne en strekning som passer dem. Kanskje hele familien tar en ultra outing sammen? :) Av disse ville jeg sagt at alle unntatt 45'ern kan være verdt turen for min del. 45km varianten har ekstra mye vei, og går glipp av mye av det fineste langs hele traseen, og således ville jeg nok heller ha gått for 30km varianten hvis jeg av en eller annen grunn ikke skulle løpe hele. Har ikke drop bag, men frakter bagasjen din fra start til mål. Er du tidlig ute, er det godt utvalg på hjelpestasjonene. Er du ny i byen, er dette også en flott introduksjon til flere egnede utfartssteder, en slags Grand Tour d'Oslo som overlater mye til å utforskes senere. Positivt i år var også et veldig egnet målområde med gode muligheter for post race sosialisering. Som et "trekk" må det nevnes at det er et av de dyrere løpene der ute.
     

     

    Pallen! 

    Pallen! 

    RPL50km
    Romeriksåsen på langs var årets sommeravslutning for min del. Jeg løp det i fjor, og ble rett og slett litt småforelsket. I år ble en det en hyggelig roadtrip med @the_magster, som hadde sin første gjennomføring av dette løpet i år. Det er en del grusvei i dette løpet også, men til gjengjeld får man også fylt myrkvoten sin ettertrykkelig. Siden det var "bare" 50km våget jeg meg i år på å prøve å løpe uten sekk, og med håndholdt drikke, og det jeg skulle trenge ellers stappet i shortsen. I fjor kom jeg i mål og var uforskammet pigg, så i år var det i grunn et uuttalt mål å klemme til og løpe fort (for meg å være). Jeg snakket litt med Ingrid om forventninger og målsetninger kvelden før. Samtalen munnet i grunn ut i: Topp ti ellers blir jeg skuffet. Topp 5 og jeg er mer enn godt fornøyd. Pallplass og vi spretter sjampisen som ligger i kjøleskapet. Gira som jeg var, og godt hjulpet av en flokk med kuer som jagde oss, så gikk jeg (nok en gang) ut for hardt, og endte opp med å løpe et suboptimalt løp ut fra et disponeringsståsted. Ting ble tyngre enn de hadde trengt å være, og jeg ravet rundt som en småfull Gollum midt i løpet, og klokket noen ganske ræva kilometere før jeg klarte å skru hodet mitt rett inn mot jobben som skulle gjøres. Kroppen lot seg overtale, og jeg fant etterhvert en slags flyt i alt ubehaget. Teten var i grunn den samme gjennom løpet, og det jeg mistet ved 23km klarte jeg i stor grad å spise inn på vei mot mål. Et par km før mål fikk jeg nr2 (som jeg trodde vasr nr 3) i syne et godt stykke foran meg, og begynte å lukke luken. Jeg hadde imidlertid holdt et greit tempo en stund, så jeg hadde ikke så mye jeg kunne øke med før jeg kjent at syren begynte å få meg til å stivne. Slik balanserte jeg på eggen en stund, inntil jeg tenkte at nå er det bare å åpne opp og klemme til. Det holdt dessverre ikke helt, jeg kom 4 sekunder bak nr 2 og landet en tredjeplass. Superhappy, og litt uforstående, all den tid jeg var overbevist om at det var 3 personer foran meg. I retrospekt så burde jeg ha vært modigere og utfordret tidligere, men jeg var redd for å stivne fullstendig og miste plasseringen. Samtidig vet jeg jo at jeg er over middels god på å hate meg gjennom ting, så det kunne blitt en spennende duell. Tiden ble 4:45:34, en forbedring på 25ish minutter fra i fjor, og som sagt pallplass. Det er første gang noen sinne for min del innen løping, og er selvsagt en flott opplevelse. 
    Om jeg var forelsket i løpet fra i fjor, så fremstår det ikke som mindre forførende for meg nå.

    Video av Sindre Tjuvstu, kanalen hans finner du HER. (Der ligger det mye annet snadder fra norske ultraløp også)
     
    Stiller jeg til start neste år? Helt klart!
     
    Kan jeg anbefale dette for andre? Uten tvil. Forhåpentligvis sammen med kone. Selvom hun ikke vet det helt ennå. ???? Dette er også et ultra som egner seg som debutantløp - det er dropbag tidlig som lar deg fikse evt utstyrsføkk, noe som er fint hvis man er litt urutinert. Sperretiden er også uvanlig lang - 12 timer på en 50k distanse gjør det mulig for mange, om ikke de fleste, å komme seg trygt gjennom. 

      

    Dett var dett for pre-sommerferie sesongen min :) 

    Vi løpes! 


    Les hele artikkelen

    • 2
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 507
      visninger

    Nyeste innlegg

    Hei igjen!

    Årets første topptur var er ett faktum! denne var av det lokale slaget, nemlig Knabben i Solbergelva, Drammen.

    på denne tiden av året pleier dette å være en særdeles glatt og snøfull opplevelse, det var det ikke i år! Det har ikke vært mange minusgradene siste uken, så det lille som har vært der av snø er nå ren slapps, hvis det er noe som heter det. Men opp bar det!

    Selve turen er ikke meget lang, men såpass bratt at det må på enkelte steder klatres.Men når du når toppen og du ser utover vakre Drammen er det verdt det! En helt fantastisk opplevelse!

    Turen ned er ikke noe enklere på dette føret, men godt skodd med piggsko så gikk det over all forventning og det var utrolig godt å treffe sofaen etter endt topptur!

     

    Årets mål er ikke spikret helt enda, men jeg vet iallefall at det å løpe topper, det skal jeg gjenta flere ganger. Så er det noen som har tips til toppturer, så nøl ikke med å si komentere under!

    Ha en finfin uke videre folkens! Vi er over halvveis til helgen! 

    image1.JPG

  2. I helgen var jeg på fjelltur over Nilssvensktinden 549 moh. og Motinden 625 moh. på Hadseløya i Vesterålen. Har skrevet om turen på bloggen, hvor dere også kan se en masse fine bilder fra turen. Se og les om turen her: http://www.kennloekkegaard.com/pa-nilssvensktinden-og-motinden-hadseloya/

    God mandag derude!

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 661
      visninger

    Nyeste innlegg

    Jeg har skrevet et blogginnlegg om min opplevelse fra Ecotrail Oslo 2016 80 km, både min første ultraløpskonkurranse og min første løpskonkurranse i det hele tatt :)

    http://www.flowrunners.com/journal/ecotrailoslo2016

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 838
      visninger

    Nyeste innlegg

    Går om 3 dager ut i pappaperm (i 3 mnd) og gleder meg sinnesykt mye, tror ikke det er noe tvil om at jeg får løpt under denne tiden. Vår/sommer og thule løpevogn sammen kan ikke annet en å bli SUCCESS.

    Målet mitt er å gjennomføre 2 ultra i år, et i august og et i September. Opplegget er 10-12K 2 ganger i uke dagene og 1 lettere på 5-6K, mandag, onsdag (inkl. bakke, fullt mulig med løpevogn det med) og fredag, den lange turen opp mot 30K og over blir om søndager, Der imellom styrke = core. Har nettopp startet med joggevogn og gutten liker dette utrolig mye da han sover ihvertfall halve tiden (lengste turen har vært på 12K). Jeg kan ikke se at folk sier seg ikke ha tid for trening i permisjonstiden eller ellers heller for den del. Planering og åter planering! Man finner altid lukene til trening.

    Kroppen føles knall bra og jeg gleder meg til august allerede. Men først er det marathon, eco og litt annet som venter.

    Trodde aldri jeg skulle komme dit jeg er idag når jeg startet med løping i januar 2015. Ifjor så løpte jeg mitt første halvmaraton 3 måneder etter at jeg begynte å løpe, tiden 1:54 var bedre enn jeg hadde trodd. Denne slo jeg megd god margin noen måneder senere, 1:43 under birken.Totalt ble det ifjor 13 konkurranser og nesten nytt PB hver gang. Sånn er det. Men nå er det slutt for en stund å jakte PB, nå skal benen få mil etter mil under seg uavhengig tid nesten, nå skal jeg kose meg i jakten på ultra.

    "Success is the sum of small efforts, repeated day in and day out".

    No shortcuts!

    IMG_6606.JPG

    • 1
      innlegg
    • 1
      kommentar
    • 803
      visninger

    Nyeste innlegg

    Andreas Haraldsen
    Nyeste blogginnlegg

    Har nå vært så heldig å prøve Calanus Oil i noen mnd., det er ingen tvil om at dette har fungert.

    Stiv og ømhet:

    Jeg trener ca.120km i uka, og har vært vandt til at ledd og muskler er konstant litt stive og ømme. Kroppen har til tider også vært stiv, samt treg å få i gang når jeg går ut av senga om morgenen, har regnet med at alt dette er helt normalt med såpass mye trening og km i beina, men der tok jeg feil..... Etter kun 3-4uker med Calanus Oil var dette så og si helt borte.

    Opphold av bruk:

    Hadde en 3 ukers ferie hvor jeg glemte kapslene hjemme, etter kun få dager uten var ømheten og stivheten tilbake igjen til det samme gamle.

    Beinhinnebetennelse:

    I perioder med mye mengde sleit jeg tidligere med små betennelser i leggene, dette har jeg ikke kjent noe til etter at jeg begynte med produktet.

    Kramper

    Jeg bruker til vanlig magnesium for ikke å få kramper, det har fungert bra, men i perioder har krampene like vel vært tilstede. Nå som jeg har brukt magnesium i kombinasjon med Calanus Oil, har jeg ikke kjent en eneste tendens til kramper.

     

    Kan på det sterkeste anbefale dette produktet og tror kroppen restitueres raskere, samt at plager, stivhet og ømhet som blir borte gjør at man føler seg generelt bedre i hverdagen. Har alltid vert skeptisk til slike tilskudd, men dette produktet er jeg ikke i tvil om at fungerer. Løp og kjøp folkens.

    Calanus.png

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 689
      visninger

    Nyeste innlegg

    Jeg hadde vært litt sløv med å sjekke innom Runners of Norway en periode, og glemt å koble opp varsel på mailen, så det kom som en overraskelse når Zensah Compression Knee Sleeve'en plutselig lå der i postkassa da vi skulle dra på juleferie. Jeg stappet pakka ned i bagen, og dro sørover. Dessverre dro jeg også med meg en kneskade på ferie. Irritasjon i Hoffas fetpute. Jeg forsøkte meg noen ganger med knekompresjonen, men den klemte litt galt, så jeg følte kneet ble verre for meg. Dessuten så opplevde jeg at den vandret en del under tightsen. Det kan hende jeg har feil størrelse, men heldigvis satt den mye bedre når jeg hadde shorts. Fysioterapeuten beordret etter jul kinsotape, og det ble et par måneder med tape istedet. 

    Etter at jeg dro på sleev'en igjen i opptreningen er jeg godt fornøyd. Den sørger for litt ekstra varme til kneet, men for meg erstatter den ikke kinsotape. Den blir et godt supplement, og gir for meg primært varme og komfort. 

  3. Bloggorama

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 780
      visninger

    Nyeste innlegg

    Olgerbp
    Nyeste blogginnlegg

    Jeg har løpt mer eller mindre siden 2008, men ikke strukturert og målrettet før rundt 2013. Når man sanker mange kilometer kommer fort småplagene, så jeg synes det kunne være interessant å teste denne siden jeg har et kne som gjør småvondt, men som jeg holder rimelig i sjakk med styrketrening, tøying og foam rolling. Har i tillegg prøvd produkter som har lignende hensikt som testproduktet.

    Hva er bra med produktet?

    Først og fremst fugnerer det bra til å lindre smerter i kneet når jeg løper. Sleeven sitter stramt og behagelig i området rundt kneet og litt løsere rundt selve kneskålen. Siden problemet med mitt kne trolig kommer av en sen på utsiden av låret (iliotibial) har jeg ikke behov for sleeven skal sitte veldig stramt rundt selve kneskålen. 
    På innsiden av kanten øverst er det silikon som skal forhindre sleeven fra å skli nedover når man løper. Dette opplever jeg at fungerer veldig bra når jeg løper i shorts, men mindre bra når jeg har den under lang tights. 
    Jeg har ogs¨å brukt produktet til restitusjon, og det var på ingen måte ubehagelig! Faktisk så lite ubehagelig at den ble med på julefest. Om man har kraftige smerter i kneet til daglig vil dette sikkert kunne være et alternativ, men om man er som meg (bare smerter når jeg løper) har det ikke mye for seg, føler jeg. Alt i alt er det behagelig å bruke produktet og det føles som om det lindrer smerter når jeg løper.

    Hva er mindre bra med produktet?

    Det sklir ned når jeg har det på under tights! Dette er forferdelig irriterende og er for meg en deal breaker vinterstid. I tillegg synes jeg sleeven er veldig mye... den dekker mye av beinet (øverste del av legg og deler av lår), det er mye stoff og mye som blir vått når man løper i gjørma eller i regnet. Jeg har produkter som skal gjøre samme nytten, men som har en langt mindre fysisk størrelse. For min del vil jeg at produktet skal lindre knesmertene, ikke fungere som et ekstra plagg. Det kan sikkert tenkes at denne sleeven kan være til hjelp for flere diagnoser enn den jeg har, og at størrelsen på den måten kan forsvares. 

    Er dette produktet løsning på alt?

    Nei. Opptrening av essensiel løpsmusklatur, tøying og massasje/foam rolling vil trolig gi bedre resultat på sikt, men Zensah Compression Knee Sleeve fungerer veldig bra som midlertidig smertelindring og vil kunne være med å hjelpe til slik man får løpt under opptreningen når man ellers kanskje ikke kunne løpt.


    Jeg vil anbefale produktet med forbehold. Hadde gjerne sett at Zensah laget et produkt for kne i et mindre design.

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 875
      visninger

    Nyeste innlegg

    Jeg var så heldig å bli valgt ut til å teste denne compression sleeven fra Zensah gjennom Runners of Norway, og her er hva jeg mener om den.

    Jeg startet å løpe tidlig oktober 2015. Før det har jeg vært sofagris og latsabb i ca 10år. Når jeg først forstod at jeg faktisk klarte å løpe mere enn 500 meter i strekk (!) klarte jeg ikke å stoppe. Siden løp jeg minst 5 ganger i uken og gasset på og forsøkte å løpe lengre og fortere. Naturligvis, som jeg ble fortalt at kom til å skje, fikk jeg til slutt vondt i kneet. Da Zensah skulle gi denne til 5 heldige tenkte jeg at den kanskje kunne hjelpe, og jeg meldt interesse.

    Etter at den annkom startet jeg å bruke den dagen etter (jukset litt og gikk med den litt på kvelden inne :) ). Har aldri hatt kompresjons tøy før så jeg visste ikke hva dette var, annet enn småting jeg hadde lest og hørt her og der, så jeg gledet meg stort til dette.

    image.thumb.jpg.e3fd3d4d154c52ac61579471

    For meg kjentes denne super å ha på. Stram og god. Husker såvidt gamle støttegreier man hadde på 90-tallet som ikke gjorde annet enn å lukte vondt, men dette var noe annet. Den sitter godt og der den skal når man løper.

    Jeg følte helt klart at dette hjalp mot mitt vonde kne og at dette var noe for meg. Det føles litt som at den hjelper å rette ut beinet igjen når man bøyer det (igjen, jeg er helt fersk i dette så mine beskrivelser virker sannsynligvis litt underlige). En liten justering av tøying etter løpeturene gjorde jeg på samme tid som jeg fikk denne, men kombinasjonen er jeg sikker på at har hjulpet mot mitt litt slitne kne.

    Personlig likte jeg denne svært godt og kommer sannsynligvis til å skaffe meg en til når det drar seg mot varmere tider.

    Tusen takk Runners of Norway og Zensah Norge for at jeg fikk lov til å teste denne.

    Terningkast : Tipp topp tommel opp!

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 774
      visninger

    Nyeste innlegg

    Før jul gikk jeg skadet i rundt to måneder med betennelse i kneet, eller jumpers knee. Betennelsen slo ut for fullt etter testløp av Lofoten ultratrail i oktober. Da jeg så at Zensah var på utkikk etter testere av deres compression knee sleeve var jeg ikke sen med å melde min interesse til Runners of Norway. Jeg har tidligere løpt med både leg sleeves og arm sleeves fra Zensah, og har vært veldig fornøyd med disse. 

    Jeg var en av fem heldige som fikk tilsendt et eksemplar rett før jul fra Zensah. En perfekt førjulsgave! 

    Jeg begynte å bruke knee sleeven samme dag som jeg fikk den, på en 10 km fartslek. Sleeven støtter opp og stammer omtrent på samme måte som en kinetisk tape gjør, men den kunne gjerne vært litt strammere rundt kneskåla. Ved hjelp av et silikonfeste øverst på sleeven sitter den veldig bra på plass under hele treningsøkten, jeg opplevde aldri at den bevegde på seg eller skle ned.

    Jeg har nå brukt sleeven fra Zensah i rundt tre uker, i en periode der jeg har økt både mengde og belastning. Jeg har gått fra 40 km i uka til 80 km i løpet av fire uker og jeg tror sleeven har hjulpet kneet med å takle den økte belastningen. Jeg har løpt på fjellet, løpt på mølla og løpt på stier. En del harde økter og mange rolige økter.

    Jeg er veldig fornøyd med sleeven, og kommer nok til å bruke den videre, selv om kneet mitt er så godt som friskmeldt nå. 

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 909
      visninger

    Nyeste innlegg

    En litt forsinket løpsrapport fra Telemarks Tøffaste 80 km trail ultraløp 5. september 2015. Bedre sent enn aldri :)

    http://arvidultrarunner.blogspot.no/2016/01/telemarks-tffaste-82km-2015.html

  4. I går hadde jeg min andre treningsøkt på halvannen uke. Også denne økten gikk på sykkelrulle innendørs. Det er altså halvannen uke siden jeg måtte bryte NM i 24-timers på Bislett. Den mystiske leggskaden i venstre legg var ikke helt bra til start, og ble såpass ille utover i løpet at etter 7 mil at jeg ikke hadde noe annet valg enn å stå av. Hvor ergelig er ikke det? Deltakelsen kostet meg kanskje 10.000,- inkl. alle utgifter, og jeg hadde visse forhåpninger. Jeg burde nok ikke startet i det hele tatt. Med halvannen måned med lite trening i forkant pga. skaden, så var nok ikke grunnlaget for å gjøre det skikkelig bra i et NM i 24-timers tilstede uansett. Det var bare så innmari vanskelig å holde seg unna. Jeg har to NM-medaljer fra tidligere deltakelse, og hadde jeg vært i form, så hadde pallen vært svært sannsynlig denne gangen også. 

    Sesongen 2015 har vært skikkelig stang ut føler jeg. Jeg måtte bryte også NM 100 km i Kristiansand. Da var jeg i bra form, men noe var helt galt med låra. Kanskje det var en liten forkjølelse eller noe lignende. Lårene gjorde skikkelig vondt etter bare 14 kilometer. Det har ikke engang hendt på trening noensinne. Noe var i alle fall helt galt. Denne deltakelsen kostet meg kanskje 7.000,-. Så da har jeg altså brutt i løp for første gang, og det har altså til og med skjedd to ganger i år. Begge under norgesmesterskap! 

    intervju-ecotrail.jpg.5465ec52d7c2420fc4
    Kort intervju etter målgang i Ecotrail, Oslo.

    Dette var ikke akkurat det jeg hadde håpet på for sesongen 2015. Det eneste lyspunktet resultatmessig syns jeg var Ecotrail i Oslo, hvor jeg ble nummer 11 av 235 startende i et internasjonalt og skarpt startfelt. Det var overaskende på en dag hvor dagsformen ikke føltes bra. Dette var også bare to uker etter jeg brøt NM 100 km ved omlag 60 km. En 3. plass i Skuggenatten Opp 12-timers var også et greit resultat plasseringsmessig, men her hadde jeg mer å gå på. Helt feil valg av sko saboterte litt for meg i en til tider såpeglatt løype.

    continental.thumb.jpg.f4c24c7be12afa3fb1
    Tilbake på sykkelrulla.

    Tilbake til rulleøkten, hvor jeg sitter og tråkker i sykkelbuksen fra den gang jeg var en del av svenske Continental Test Team, prøver jeg å analysere hvorfor og hva som har gått galt i 2015. Da jeg drev rimelig aktivt med sykling i Rye-Ekspressen og Rye-Tempoen, tenkte jeg ofte at sykling var en skikkelig risikosport. Jeg så mange velt(for eksempel filmet jeg denne 29.10 ut i videoen), og knakk ved et tilfelle både sykkel og begge hjul i en velt under Den Store Styrkeprøven, Trondheim-Oslo. Men mest husker jeg nå flotte og sosiale dager med "gjengen". Med tanke på alle problemene jeg har hatt med brutte løp og skader i 2015, så lurer jeg litt på hva som er mest risikosport av sykling og løping...

    Men hvorfor er det blitt slik? Altså at sesongen 2015 har vært heller dårlig, og med en rekke nedturer for egen del. Jo, jeg tror faktisk at grunnen har vært en alvorlig grad av undertreing! Jepp, jeg tror rett og slett at jeg har sittet for mye på ræva og ikke fått til nok og jevnlig trening til å takle de ganske store belastningene det er å stille i en rekke løp, både korte og ultra. Når viljen og basen har vært større enn formen, så har ikke kroppen helt taklet dundring opp og ned svaberg og ned bratte grus- og asfaltbakker. Det har resultert i skader og nedturer. Av ulike grunner har jeg omtrent halvert treningsmengden i år kontra i 2014, men samtidig stilt i flere løp. Det var ikke lurt.

    Så hvordan angriper jeg da 2016? Jeg elsker å løpe, og jeg elsker å konkurrere. Jeg har blitt mer og mer glad i å løpe i naturen, så da blir fokuset deretter framover. For at det skal være morsomt å konkurrere, så må jeg opp i en viss form. Det heter jo gjerne i ultramiljøet at man først og fremst konkurrerer med seg selv. Jeg skal være så ærlig å si at det syns jeg ikke er så innmari gøy egentlig. Jeg vil måle krefter med øverste del av resultatlistene. Det syns jeg er gøy! Jeg må altså være i form, og jeg må holde meg skadefri. Ikke alltid en enkel balansegang.

    Den foreløpige planen framover er å få til trening 6 dager i uken fra nå. Hver uke. Ingen unntak. Nå blir det først 10 dager til med sykkeløkter, tøying og styrkeøvelser. Deretter skal jeg prøve å blande inn lette løpeøkter igjen, og krysser fingrene for at venstreleggen min ikke protesterer. I begynnelsen av februar drar jeg til Cran Canaria for å løpe hele traséen til Transcrancanaria sammen med blant annet Sondre Amdahl og Didrik Hermansen. Dette er en løpereise arrangert av Sondre som jeg gleder meg ekstremt mye til, og som jeg håper blir en skikkelig inspirasjons- og treningsboost.

    Når det gjelder satsningsløp i 2016 så har det blitt alt for mange å velge blant! Nå har vi til og med blitt så heldige at det arrangeres drømmeløp over hele landet. Per dato er jeg ikke påmeldt ett eneste løp i 2016, men det er to løp som jeg særlig har i tankene. Det er Lofoten Ultratrail og Salomon Xreid Senja. Begge er løp som arrangeres for første gang, og begge er ultraløp. Jeg har også lyst til å sette en skikkelig maratonpers i 2016, men hvordan det blir med det får vi se. Jeg har i alle fall bestemt meg for at 2016 skal bli et mye bedre løpeår enn 2015! :)

    56695d45729a3_2013-09-0813.06.18.thumb.j
    Lofoten Ultra Trail og Salomon Xreid Senja er to skikkelig tøffe løp, men jeg tror jeg har passende treningsforhold her i Vesterålen til å være godt forberedt ;)

  5. Altså. Løypa er eventyrleg. FN putta området på si verdsarvlista. Gjennom dalar. Opp bergsider. Enda fleire høgdemeter, til taffelberget. Eventyrlandskapet sug alle krefter og gir likevel så masse. Eg stiller så gjerne til start neste år.

    På start er det tusen deltakarar fordelt på tre, seks og elleve mil. Fem gonger så mange som i fjor då eg subba gjennom i tre mil i feberrus. Arrangementet har blitt konge. Tyrkisk brødrepar veit å gjere det superproft. Hentar på flyplassen. Sørger for pasta kvelden før. Og langar t-skjorte, fleece-vest og medalje ved målgang. Krem!

     

    IMG_1323.jpg
    Ein halvtime inn i terrenget. Den mørke himmelen blir svart, og opnar seg. Det bøttar ned. Ikkje har eg sjans til å halde meg tørr. Det er ikkje tid til å hente fram den obligatoriske regnjakka (må-ha-med-lista var laaang). Eg er allereie gjennomvåt. Like raskt forsvinn tanken om å smyge unna vatnpyttane. Vi skal forsere ei elv. Ikkje på tvers. Men på langs. Gjennom, altså.

    IMG_1351.jpg
    Etter fire mil. Eg klyv eit lite steg. På toppen av taffelberget veks kjenslene utanpå kroppen. Musklane er i spenn. Beine er møre. Og kreftene nær tatt slutt. Då tek utsikten meg. Det er som eg kan sjå til Kina. Ei lita trøyst. Med eit sukk må eg innrømme at å trene på flatmark til Berlin maraton ikkje gir gevinst denne dagen.

    IMG_1304.jpg
    Det er i slike stunder det gjeld å lure tanken. Eg draumer om neste kontrollpost. Det er desse som held meg til liv. For dei inviterer til fest. Her er alt. Kjeks, sjokolade og ostar. Og cola. Masse cola. Men inga matlyst. Snodig at ho skulle forsvinne. Sånn plutselig er det ein kamp å få i seg næring.

    Landskapet er ikkje til å klage på. Steinar er forma som skorsteinar så rare, høge og spesielle. I desse har det budd folk. Somme har fått nytt liv som gjestehus. Men det kunne likså godt husa smurfar, alvar eller troll. Det er eventyrleg. På månen har eg ikkje vore. Men dette minner om månelandskap.

    IMG_1395.jpg
    I eventyr er det ingen slake parti. Så heller ikkje i Cappadocia. Her går det anten bratt opp, eller stupbratt ned. Strava meiner eg samla to tusen høgdemeter. Sånt innbyr til venskap. Å slite oppover, skulder ved skulder. Ah, det gode ultralivet.

    Fem mil. Beina er vonde. Jommen har sola tørka skoa. Det er positivt, tenker eg. Men så varmar ho forferdeleg også. Badstuvarm! Kvifor held eg på med dette då? Ideen om å gjere storeslem på elleve mil neste år, veiftar eg lett bort. Eller?

    IMG_1340.jpg
    På oppløpet er alt gløymt. Beina blir litt lettare. Eg prøver å ta att ungfolane framfor meg. Inga sjans. Dei er for raske. Det gjer null og niks. Gleda er nemleg stor då eg ser familien heie meg inn. Løpeglede!  IMG_1381-1.jpg
    Og nesten enda betre: hotellet er nokre korte steg frå målseglet og ved sida er det tyrkisk bad. Men aller først litt sjokolademjølk. Lykke!

    Delar villig mine løpsopplevingar:

    42km.no | instagram | twitter | strava | facebook

  6. Dette innlegget ble opprinnelig postet på min egen blogg: http://www.nedberg.net/run

     

    Så var endelig dagen kommet! Søndag 8. november 2015 fullførte jeg mitt 12. ultraløp i 2015! Denne blogg-posten har tatt litt tid å skrive fordi jeg har hatt et lite behov for å la det synke ordentlig inn. Jeg er temmelig fornøyd med å ha fullført så mange tøffe løp i år. Nå gjenstår bare den største utfordringen og hovedmålet for sesongen: Bislett 24-timers!

    Halden Ultraintervaller er et løp jeg har deltatt i to ganger tidligere, i 2013 og 2014. Røyse Ultra som jeg deltok i tidligere i år følger samme opplegg. Man løper 8 løp av 10 kilometer med start hver tredje time. Første løp startet lørdag 7. november klokka 12. Dette medfører at man stort sett løper mye raskere enn man ville gjort om man skulle løpe 80 km i strekk, men det er også veldig mentalt utfordrende. Det blir lite søvn og kroppen ønsker ikke å løpe raske 10 km midt på natta.

    Jeg hadde avtalt med Arne Martinus Lindstad å samkjøre til Halden så jeg plukket opp ham på Storo og vi kjørte nedover. Arne har meldt seg frivillig til å være support for meg på Bislett  seinere i år så samtalen gikk mye rundt det, men også andre løp vi har deltatt i gjennom året. Arne er en sterk løper som løper mye terreng og vant Berghem Ultra tidligere i år!

    Under HUI hviler vi i gymsalen til Låby skole. Dette er utsikten fra min plass. Kristian hadde plass til ventre for meg og Arne til høyre.
    Under HUI hviler vi i gymsalen til Låby skole. Dette er utsikten fra min plass. Kristian hadde plass til ventre for meg og Arne til høyre.

    Vel fremme i Halden traff vi Kristian Jahre, Nikolai Zahl Marken og Helge Reinholdt. Knut Kronstad dukket også opp og mange andre fra ultramiljøet. Det var 37 påmeldte deltagere, men bare 26 møtte opp til start. Det er ikke uvanlig med litt frafall på ultraløp, men dette var mye. Det er mulig værvarselet hadde litt av skylden og muligens at det bare var to uker til Bislett.

    Min løpsplan var å løpe alle løpene på mellom 55 og 60 minutter. Fra tidligere år har jeg hatt snitt på 49:35 og 47:18 i Halden og 46:35 på Røyse. Men med tanke på Bislett skulle jeg ikke ta meg helt ut denne gangen, men heller få litt god distanse og øve kroppen på å løpe med lite/ingen søvn og når kroppen er sliten. Ikke overraskende gikk ikke tingene helt etter planen.

    De fire første løpene løp jeg i en liten gruppe, de fire siste gikk stort sett alene. Jeg fokuserte på å løpe så jevnt som mulig uten å ta meg helt ut. Jeg ville ikke slite ut beina før Bislett 24-timers. Nikolai leverte noen fantastiske løp mot slutten og Kristian imponerte med gode rundetider hele veien, han fungerte også som hare for meg på noen av de første løpene. Der løp Kristian fort og jeg måtte be både ham og Nikolai om å bremse litt. Helge satte vel også noen personlige rekorder underveis, han hadde i alle fall en fantastisk god dag og det blir gøy å se om han slår Telemarksrekorden på Bislett. Målet til Helge er vel 171 kilometer!

     

    Intervall 1

    Første intervall gikk på 52:07. Nikolai, Kristian og jeg løp sammen med en lokal løper som het Aleksander.

     

    GOPR6665-150x150.jpg
    Arne, Nikolai og meg (Kristian sees i bakgrunnen)
    GOPR6661-150x150.jpg
    Litt forskjellig valg av antrekk, men klubbens farger vises stolt frem!
    GOPR6662-150x150.jpg
    Knut Kronstad, meg, Arne Martinus Lindstad, Nikolai Zahl Marken og Helge Reinholdt. Romerike Ultraløperklubb stilte med 5 startende og var dermed klubben med flest deltagere.
    GOPR6659-150x150.jpg
    Like før start til 2. intervall

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Intervall 2

    Døgnets tregeste 10 km, 52:16. Kvartetten holdt sammen fortsatt.

    I bagasjerommet på bilen har jeg sko... her ser vi Huaka, Zealot, Paradigm, Mirage 5, Bondi 4, og 2 stk Clifton 2. Jeg brukte det ene Clifton2-parret, Huaka og Zealot.
    I bagasjerommet på bilen har jeg sko... her ser vi Huaka, Zealot, Paradigm, Mirage 5, Bondi 4, og 2 stk Clifton 2. Jeg brukte det ene Clifton2-parret, Huaka og Zealot.

     

    Intervall 3

    Denne runden tok Kristian styringen og ga gass. Resultatet ble 51:30 og vi løp fortsatt fire stykker sammen.

    Mellom løpene forsøkte jeg å få tørket tøyet mitt. Det fungerte svært dårlig til tross for at jeg hadde tørkestativ og varmeovn. Etter løpene som gikk i regnvær var det bare å putte tøyet rett i pose.
    Mellom løpene forsøkte jeg å få tørket tøyet mitt. Det fungerte svært dårlig til tross for at jeg hadde tørkestativ og varmeovn. Etter løpene som gikk i regnvær var det bare å putte tøyet rett i pose.

     

    Intervall 4

    Siste runden med gruppa samlet. Denne gangen kom vi i mål på 51:55. Kraftig regn og surt som bare det!

     

     

    Intervall 5

    Mer regn og masse vind. Store vanndammer og klærne var kliss våte da vi kom tilbake til gymsalen. Målgang på 51:21.

     

    Intervall 6

    Fortsatt kraftig vind, men med avtagende regn underveis. Resultat 51:32.

     

    Intervall 7

    Stjerneklart, opphold og helt fantastisk morgenstemning! Denne runden dro jeg i land på 51:53.

    I denne undergangen blir det mørkt på natten. Da står fotografen klar med blitz og skremmer vettet av oss som løper. I år var jeg forberedt!
    I denne undergangen blir det mørkt på natten. Da står fotografen klar med blitz og skremmer vettet av oss som løper. I år var jeg forberedt!

     

    Intervall 8

    Siste runden! Sola titter frem og varmer litt når den treffer. Løp lett og billig inn til 51:43!

     

    GOPR6670-150x150.jpg
    Tidlig morgen...
    GOPR6672-150x150.jpg
    Se der titter sola frem!
    GOPR6673-150x150.jpg
    Bli og fornøyd løper med sola i ansiktet! Deilig å vite at det hele snart er over

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Totaltiden min ble 6:54:17, snittet på rundene ble 51:47 og differensen mellom raskeste og tregeste runde ble 55 sekunder! Jeg klarte målet mitt om å løpe kontrollert og jevnt gjennom hele døgnet. Jeg løp billig og trengte ikke pushe hardt for å komme inn på de tidene jeg fikk. Det mentale med å vekke kroppen til løping gjennom døgnet var derimot tøffere. Totalt fikk jeg nok omtrent 3 timer søvn i løpet av natten. Og det var ikke særlig god søvn!

    Da har jeg fullført det jeg satte meg som mål for 2015: Løpe 12 Ultra på norsk jord. Som nevnt i innledningen så gjenstår fortsatt det største løpet og målet; 24-timers på Bislett. Der blir målet 170 kilometer! Jeg blir fornøyd med 150 km, veldig glad for 161 km og overlykkelig med 170 km! Viktigst av alt er selvfølgelig å ha det gøy og treffe masse hyggelige mennesker så får vi se hva kroppen og beina klarer.

    En svært fornøyd løpegutt som nettopp har fullført Halden Ultraintervaller og 12 Ultra på norsk jord!
    En svært fornøyd løpegutt som nettopp har fullført Halden Ultraintervaller og 12 Ultra på norsk jord!
    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1904
      visninger

    Nyeste innlegg

    Mitt første innlegg på denne bloggen blir en liten anmeldelse av et par tåsokker av merket Injinji.

    Jeg var så heldig at jeg ble en av tre som fikk et par tilsendt i posten av de her på Runners of Norway ^_^.

    DSC_0548.thumb.JPG.c387188069a468cf01a02

    Jeg har brukt disse sokkene til hverdags, på jobb, når jeg løper, spiller fotball og trener inne på senter, så jeg føler at jeg har fått testet disse i mange forskjellige situasjoner.

    Jeg testet sokkene for første gang en dag på jobb. Jeg jobber som lærer og går veldig mye, hele dagen.

    Sokkene kjentes gode på hele dagen og jeg ble ikke klam på tærne. Det pleier jeg å bli med vanlige sokker og jeg synes det er litt småekkelt :P Injinji sokkene holdt tærme mine tørre og relativt varme hele dagen. Jeg går i crocs på jobb så det blir mye luft mellom tærne, men tåsokkene overlevde fint en dag på jobb.

    Deretter testet jeg sokkene i ulike treningssituasjoner. Sokkene satt kjempegodt på og de gnaget ikke i det hele tatt. Tærne beveget seg fint oppi skoene, og heller ikke her ble de klamme eller klistret seg sammen som de gjør i vanlige sokker.

    Jeg kjenner jo at sokkene er der, men det er ikke ubehagelig. Selv om tærne blir presset litt fra hverandre pga. stoffet mellom dem er det akkurat passelig. 

    Jeg brukte en del tåsokker når jeg var yngre da de var veldig populære, og jeg fikk alltid litt vondt mellom noen av tærne. Disse Injinji sokkene sitter kjempegodt på og passer til alt fra hverdagsbruk til harde fotballtreninger og lange løpeturer.

    Jeg synes også at lengden opp på ankelen var veldig fin på disse sokkene. De var litt lengre enn ankelsokker, og det likte jeg veldig godt, da jeg ikke er så glad i å løpe i ankelsokker.

    Den eneste "negative" tingen med disse sokkene var at noen av tærne på sokkene var litt lengre enn mine tær. Så det ble litt ekstra stoff på tuppene av den 4. og 5. tåa. Det forstyrret ikke noe særlig men hvis jeg gikk på sokkelesten kjente jeg at tærne på sokkene ikke satt helt innpå mine egne tær.

    Her under har jeg dratt litt i tærne så dere kan se at det er litt ekstra stoff mellom lilletåa og den neste. Men det er egentlig det eneste negative med sokkene :ph34r:

    DSC_0549.thumb.JPG.643599f0a782969832ddb

     

    Alt i alt likte jeg veldig godt disse sokkene, og har planer om å få ta i flere par. Jeg har sett noen reklamer for disse sokkene og det finnes jo masse varianter både på design og lengde! Så jeg anbefaler disse, både til de som trenger nye treningssokker og til de som ikke vil ha klamme tær :D

     

     

  7. I helga var vi i Lofoten og løp litt i anledning testing av Lofoten UltraTrails løype. Arrangøren av "The Arctic Triple" inviterte oss, og jeg fikk også prøve meg litt. Og jaggu havnet jeg ikke på forsiden i LofotenPluss, et magasin som gis ut i hele Lofoten. Stas! :-) Bildet er tatt av den dyktige fotografen Kai-Otto Melau.

    lofotenpluss.thumb.jpg.0743e13156db8706f

    Løpetid, ja. Hehe, får nok sikket høre det.

    • 1
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 668
      visninger

    Nyeste innlegg

    Eikert78
    Nyeste blogginnlegg

    Ny med blogging, men tenkte jeg skulle prøve meg litt :)

    En gang i tiden sprang jeg 10 km på 36:45. Er en del kg og år siden. Jobben som sjømann tok drepen på treningsmoral, og etterhvert kroppen.

    Over mange år ga man f... Litt trim prøvde man å få til, men veldig lett og overbevise meg selv om at det ikke var forhold til å trene :)

    Det berømte vendepunket kom 18.oktober 2012. En tur opp på "Haugnyken", en forsåvidt lett bestigelig "fjelltopp" 260 meter over havet. Ikkje akkurat topptrent i denne perioden, og turen opp var vell noen av det tyngste jeg hadde gjort på lenge. Hadde i tillegg med øl opp på toppen :)  I ettertid av denne turen begynte man å reflektere litt. En gang i tiden sprang man opp denne løypa på null komma niks. Lett som bare det. Hodet begynte å falle litt på plass og man bestemte seg for å skjerpe seg. Også litt drevet av frykten for at BMI'en skulle medføre at man mistet helseattest som man må ha for å jobbe på båt. Komme meg igang med trimming, NÅ!!!! Med hodet litt på plass så møtte man motgang fra resten av mitt legeme :) Kroppsvekten var ca 104-105 kg. Med min høyde på 1,72 så va BMI'en ikke mye å skryte av.

     

    Klarte å holde et passe aktivitets nivå gjennom vinteren, og gikk en ny vår i møte :)

     

    ........to be continued :)

    • 1
      innlegg
    • 1
      kommentar
    • 766
      visninger

    Nyeste innlegg

    FrodeLein
    Nyeste blogginnlegg

    Forberedelser:

    Jeg har fullført flere løp hos 4deserts og hadde alt klart til Sahara Race – 2015. Dessverre ble dette løpet avlyst på grunn av trusselbildet fra IS. Avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av konkrete tilbakemeldinger sikkerhetsstaben for 4deserts hadde fått i forbindelse med at løpet gikk ved den Syriske grensen.
    Jeg og de andre deltagerne av Sahara Race – 2015 fikk da mulighet til å flytte deltageravgiften til et av de fremtidige løpene som 4deserts arrangerte. I 2015 sto valget da mellom Gobi March i Kina, Atacama Crossing i Chile og ”Roving Race” i Ecuador. Jeg har allerede fullført Gobi March og Atacama Crossing og for meg er opplevelsen av noe nytt et viktig element, så valget ble Roving Race i Ecuador med løpsetapper i Andesfjellene og Amazonas jungelen.

    Roving Race er et tilleggsløp til de ordinære 4deserts løpene og arrangeres av moderselskapet til 4desert - Racing the Planet. Roving Race arrangeres på forskjellige steder i verden hvert år. Roving Race er åpent for alle, men spesielt tilrettelagt for de som har fullført de fire ordinære 4deserts-løpene og som ønsker å oppleve noe nytt. Tidligere har Roving Race vært arrangert på Madagaskar, Island, Himalaya, Australia …Ecuador_kart

    Ettersom jeg hadde alt klart til 4deserts Sahara Race – 2015 skulle man tro at jeg også hadde alt utstyr tilrettelagt til løpet i Ecuador. Mye kunne jeg gjenbruke, men klima og miljø er forskjellig og det er da noen viktig avvik som må tas i betraktning.
    I motsetning til Sahara er halve løpet i Ecuador i Andesfjellene med mellom 3.500 og 3.800 meters høyde og andre halvdel er i Amazonas-jungelen. Med høyden kommer behov for varmere klær og ettersom det er ”vintertid” er det en stor sannsynlighet for nedbør. I tillegg vil kroppen forbruke og ha behov for flere kalorier i høyden. I jungelen vil utfordringen være varme, kombinert med ekstrem høy luftfuktighet.

    Ecuador_Elevation_distance

    Vi løper med full oppakning som omfatter alt fra sovepose, klær og utstyr samt mat og energitilskudd. Arrangøren sørger for telt, sikkerhet og etterforsyning av vann til løpet.

    Vekten på sekkene til deltagerne varierer i starten av et løp normalt fra ni til femten kilo, men blir lettere etter hvert som dagene går og maten blir spist. Fra tidligere 4deserts løp med tunge sekker har jeg manglet en del styrke og muskelmasse i overkroppen. Så i forkant av Sahara Race 2015 hadde jeg begynt å trene styrke med hjelp og råd fra Erik Iversen på Olympiatoppen. Med faste dager på Andersen Gym med styrketrening i tillegg til løping merket jeg etter hvert at både kroppsholdning og løpskapasitet ble bedre. Men som løper kan styrketrening medføre at kroppen blir tung og løpsteknikken blir dårligere, så det var for meg viktig å trene riktig og ikke bygge for store muskler.

    Krav til deltagelse

    I alle seriøse konkurranser som arrangerer er det forskjellige minimumskrav til deltager, utstyr og mat.

    4deserts sine løp er ingen unntagelse og her må deltagerne levere legeattest på at de er frisk eller eventuelt detaljer rundt sykdom og medisin. I tillegg må deltager bekrefte at de er i stand til å fullføre minimum en maraton eller tilsvarende distanse.

    Av utstyr må deltager ha med alt fra sovepose, toalettpapir, solkrem, hodelykt, speil og fløyte til bruk i nødsituasjoner, førstehjelpsskrin, bekledning m.m. for å kunne overleve i seks døgn i villmarken.Kalorier til Ecuador

    UtstyrMat er trolig det viktigste å ha kontroll på. Hver deltager skal dokumentere minimum 14.000 kalorier i mat og i tillegg rikelig med elektrolytter og salttilskudd som benyttes i løpssammenheng. Normalt har deltagere med forskjellig gel, energibarer og ”brustabletter” til å blande i drikkevannet. Uansett hva som blir tatt med av smakstilsetning, så blir man lei av dette etter noen dager. Jeg blander av den grunn litt kaffe eller te i drikkevannet mitt når jeg løper for å få litt smaksvariasjon.

    Som deltagere hadde vi i forkant fått beskjed om å pakke en droppbag med ekstra varmt tøy til dette spesifikke løpet. Droppbaggen blir fraktet av arrangørene mellom leirplassene. Bakgrunnen for dette var erfaringer før løpet med nedbør, minusgrader og kraftig vind. Pakkingen av droppbag var for meg nytt, men enkelt ettersom jeg kommer fra Sunnmøre hvor det er jevnt over et kjølig klima. Jeg løper hele året i all slags vær og er godt kjent med mine behov i denne type miljø.

    Når jeg skal reise langt til et løp pakker jeg for sikkerhetsskyld det meste dobbelt opp, med en del i koffert, den andre og mest komprimerte delen i håndbagasje.

    Det viktige med et løp som dette er å få nok søvn, hvile og kalorier nok til kroppen ettersom løpet varer i seks dager og fem løpsetapper.

    Ryggsekk

    For å kunne løpe raskes mulig er det da viktig å ha en kombinasjon lett og god sekk som sitter godt på kroppen. En løpesekk henger på skuldrene til motsetning til en tursekk som har mye av tyngden hvilende på hoftebeltet. En løpesekk bør også ha lommer på «mage/hoftebeltet» for oppbevaring og enkel tilgang av energibarer, elektrolytter og gel. I tillegg bør det være mulighet for montering av flaskeholder på skulderstroppene om det ikke benyttes «camelback». Den mest brukte størrelsen av sekk er mellom 25 og 35 liter. En liten sekk veier ofte litt mindre, men er ikke konstruert for å være «proppet» full. Jeg har sett flere avslitte skulderstropper og «sprengte» sekker som har sørget for en brå slutt for deltagere. På disse løp har du ingen «backup» med deg. Jo forresten! Jeg har alltid en ekstra skje med, men den er i titan og veier svært lite.Racing the Planet - stage 5

    Til dette løpet hadde jeg valgt en sekk fra OMM som har fulgt meg i flere løp, men den er i det knappeste laget for seks dager med full oppakning. Som backup tok jeg i håndbagasjen med en enkel 20 liters sekk.

    Flasker

    Jeg foretrekker flasker i størrelse 0,75 liter fremfor «camelback» pose i sekk, da flasker er mye raskere å etterfylle underveis i løp på kontrollpostene. I tillegg gir flasker mulighet for å variere innhold, samt at det er lettere å kontrollere mengde underveis. Noen benytter «sugerør» for å slippe å ta ut flaskene av lommene hver gang de skal drikke, men jeg har bevist valgt å måtte ta ut flaskene av flaskeholderne når jeg skal drikke. Grunnlaget er at jeg veldig lett havner i en komatilværelse hvor jeg bare løper og løper… når jeg derimot må ta ut flaskene sysselsetter dette meg med litt variasjon i bevegelsene når jeg løper. På de fleste løp er det et minimumskrav på veskeholdere for to liter, så et par ekstra flasker må være med i sekken.

    Til natten

    Sovepose i dun var ikke så fristende med tanke på nedbør, høy luftfuktighet kombinert med erfaringen fra tidligere løp med dårlige telt som lekker som et kaffefilter. Med begrenset sol og hviletid vil soveposen ikke kunne tørkes og etterhvert vil den både bli våt og tung. Men et viktig motargument er at en sovepose i dun som holdes tørr, varmer definitivt best i forhold til vekt og god søvn er svært viktig for meg. Jeg bestemte meg for å bruke en lett syntetisk sovepose, men tok i tillegg med en ultralett dunpose i håndbagasjen i tilfelle omstendighetene endret seg.

    Som underlag valgte jeg et lett oppblåsbart liggeunderlag til å ha under soveposen for å beskyttet soveposen mot fuktighet fra bakken. Til ørkenløp har jeg et lite oppblåsbart liggeunderlag til å ha inne i soveposen, alternativt bruker jeg bare «ryggplata» som tilhører ryggsekken.

    En endring som kom i listen over obligatorisk utstyr til dette løpet i forhold til tidligere 4desertsløp var kravet om «varmepose» som erstatter tidligere krav om «varmeteppe» i aluminiumfolie. Jeg valgte da en varmepose som er så stor at jeg kunne tre den utenpå soveposen om det skulle komme mye nedbør, eller om det ble ekstremt kaldt.DSC03572

    Bekledning

    Med tanke på sekk og miljø det løpes i er det viktig å velge slitesterk bekledning ettersom alt utstyr får en veldig røff behandling og jeg har ikke med mange skift.

    Vi får ikke dusjet og det mangler fasiliteter for å vaske tøy, så hygiene og svette blir for mange en utfordring. Alle lukter vondt, selv de peneste damene slutter å være attraktiv etter et døgn, men lukt er ikke problemet. Et problem med tøy er at sømmene etter et par dager med oppsamling av svette har en tendens til å bli stiv av svettens saltinnhold. Når sømmene stivner gnager de ekstra mot huden, spesielt hvor ryggsekken er og i lysken. Gnager sømmen hull i huden blir såret raskt infisert og det blir noen påfølgende dager med ekstra ubehag kombinert med manglende hygiene. Derfor er type tråd i tøy viktig, samt et fåtall sydde sømmer.

    Overkropp

    Med bakgrunn av klima vi skulle løpe i hadde jeg bestemt meg for å løpe i en langarmet, vindtett og hurtigtørrende løpetrøye i høyden som jeg kombinerte med en varmende, men luftig kortermet som skulle brukes i jungelen også. På overkroppen blir tøyet spesielt slitt ettersom ryggsekken beveger seg for hvert skritt som tas.

    Jeg har i tillegg med en lett tilgjengelig regnjakke og varm overdel til bruk etter dagsetappene.11796191_850934501658338_2137153801863310030_n

    Benklær

    Svært mange liker å løpe i en kombinasjon av kort kompresjonstights og shorts som betegnes som ”2 in 1”. Jeg liker derimot å løpe i enkel kort ”maratonshorts” med nettingtruse og en liten lomme bak på korsryggen. I tillegg har jeg med en tettsittende treningsbukse som jeg benytter etter dagsetappene og gjerne sammen med regnbuksen for å få ekstra varme.

    På leggene benytter jeg kompresjonslegg hovedsakelig for å beskytte mot kaktus og kratt, men også for velvære og økt blodsirkulasjon i slitne leggmuskler.
    Av strømper benytter mange tå-sokker (injini-strømper) for å slippe gnagsår mellom tærne. Jeg har aldri hatt dette problemet, så jeg har med tre par ordinære strømper med innhold av merinoull og et par tykke raggsokker som benyttes etter dagsetappene på kalde kvelder.

    Sko

    Fire av fem negler
    Med for trange sko forsvinner neglene.

    Sko til å løpe med er alltid en utfordring ettersom det stadig kommer nye modeller og for meg er de fleste løp i forskjellige land som igjen har forskjellig terreng og klima. Hos mange deltagere i løp som går over lange distanser og flere dager hovner føttene litt opp, så ved å velge litt større sko enn normalt beholder du de fleste neglene på bena.  Optimalt skulle jeg selv ha et halvt nummer større sko en hva jeg endte opp med, men ønsket størrelse var utsolgt i hele landet og for store sko er heller ikke moro. Til dette løpet tenkte jeg mye på utfordringen med nedbør, sump i jungelen og høy luftfuktighet. Det viktigste for meg var å finne et par terrengsko som tørket raskt, hadde tåkappe som beskytter sko og tær mot stein, samt en såle som er god på både hardt og gjørmete underlag.
    Jeg har alltid med et par lette sandaler som jeg tar på meg etter dagsetappene for å kunne sette skoa til tørks. Sandaler er i tillegg luftig for føtter og mye lettere å ta av og på i forbindelse med å gå inn og ut av teltet.

    Mat og energi

    Av mat benytter jeg tørrfor til frokost og middag. Til lunsj drikker jeg proteinpulver av fisk og litt snacks. Jeg er vegetarianer så utvalget på tørrfor er begrenset og for å få litt variasjon har jeg med tørrmat fra forskjellige leverandører (Real Turmat, Adventure Food, Mountain House…).

    På lange løp med en enkeletappe benytter jeg hovedsakelig bare Tailwind-pulver, men for å få litt variasjon over flere dager har jeg i tillegg med litt gel og proteinbarer. Det er for meg viktig å ha litt snacks og gjerne med salt på denne type løp. For meg er potetgull og kjeks et kjærkommen mellommåltid etter dagsetappene. For at potetgullposene skal ta minst mulig plass, stikker jeg et lite hull, moser posene og ruller de sammen, før jeg taper de.

    På fly til løp

    Reise, blogg og konkurransen

    Jeg fikk booket fly via Expedia og endte opp med en flyreise på 23 timer og 29 timer retur. Expedia synes jeg er ok å bruke ettersom jeg får samlet info og billetter for alle flyselskap og hoteller i samme app. på mobiltelefonen. Reisen gikk fra Oslo til London og Miami før jeg landet i Quito.
    Første utfordringen møtte jeg på Gardermoen i forbindelse innsjekking og det faktum at jeg skulle ha flybytte i Miami. Av uvitenhet hadde jeg ikke kjøpt ESTA (Electronic System for Travel Authorization) som er et ”Visum”-krav for alle som mellomlander i USA. ESTA fås kjøpt på internett, men også ved skranken på Gardermoen. Jeg fikk i heldigvis sjekket inn bagasjen hele veien til Quito.
    Når jeg landet i Miami hadde jeg i underkant av to timer til neste flyavgang og dette var en flyplass med et komplett kaos og flere nivå av sikkerhetstiltak. I tillegg hadde vaktene og politiet ved flyplassen ingen forståelse eller sympati med passasjerer som hadde dårlig tid, for dårlig tid har alle. Flyet til Quito var heldigvis forsinket og jeg nådde det med knapp margin.

    Destinasjon - Quito

    Quito er hovedstaden i Ecuador og er nest høytliggende hovedstad i verden med 2.850 meter over havet og har nesten 1,9 million innbyggere. Byen ligger i østskråningen av den 4.759 meter høye og aktive vulkanen Pichincha. Selve bygningsmassen minner litt om bilder jeg har sett av favelaen i Rio med svært mange lave og enkle bygninger som dannet bølger i landskapet flere mil til hver side.

    http://www.youtube.com/watch?v=sqsCOZeODVA
    Ut fra type bevæpning og mengden av vakter på eiendommer fikk jeg et klart inntrykk av at kriminalitet var et problem, men jeg opplevde ingen episoder i løpet mitt opphold. Flere butikker og restauranter låste derimot dørene når vi kom inn, hvorpå de argumenterte med plagsomme tiggere. Det var mange butikker som i tillegg til utstyr tilbydde fot- og sykkelturer på fjellet, rafting, turer i jungel og båtturer ut til Galápagosøyene.

    Koffert på Heathrow

    Når vi landet i Quito var kofferten min borte. Etter litt søk fra bakkemannskapet fant de ut at kofferten fortsatt var i London. Jeg tok da en drosje og dro litt oppgitt til hotellet med bare håndbagasjen. Vel fremme på hotellrommet begynte jeg ut fra innholdet på håndbagasjen å kartlegge hva jeg manglet av løpsutstyr. Jeg hadde en liten 20 liters sekk, tørrmat, sovepose, shorts, genser, t-skjorte, to par strømper og løpesko.

    Men det var ennå to dager til løpsstart, så dagen etter benyttet jeg til å finne butikker som solgte sport- og turutstyr, samt kartlegge hvilke som solgte aktuelle utstyrsdeler som jeg manglet. Jeg fokuserte på listen over obligatorisk utstyr som vi hadde fått fra 4deserts. Deltagere som mangler obligatorisk utstyr får straffepoeng og kan ved alvorlige mangler som mat og kalorier bli nektet å starte.

    Kontroll, brifing og utreise

    To dager etter var det tid for kontroll av utstyr, brifing og utreise til start ved foten av Cotopaxi og etter en siste hotellfrokost fikk jeg bekreftet at kofferten fortsatt ikke hadde kommet. Jeg måtte derfor ut å handle inn nødvendig utstyr og jeg var godt fornøyd med listen over aktuelle butikker og utstyr. Det fantes ingen spesialbutikker som hadde utstyr ut fra mine sære kravspesifikasjoner så jeg måtte kjøpe ut fra faktiske mangler og senke kravene på kvalitet. Utstyret som ble kjøpt inn var en del billigere i Ecuador enn i Norge, så som sunnmøringen var jeg fornøyd.

    Pakking

    Jeg hadde ikke noe valg angående sekk, så mye av de to foregående døgn på hotellet hadde jeg benyttet jeg til å planlegge hvordan jeg skulle få plass til seks dagers oppakning med mat, minimum 14.000 kalorier, gel og proteinbarer samt obligatorisk utstyr og kanskje litt ekstra i en 20 liters sekk.

    Brifing
    Brifing

    Selve sekken hadde jeg flere ganger testet på ryggen med lettere innhold og den føltes fin, så jeg var trygg på dette valget.

    Jeg brukte derfor god tid på å strippe vekk unødvendig vekt på utstyr og matinnpakning som skulle opp i sekken. For meg var alle gram og centimeter som kunne spares viktig. Senere på dagen og rett før jeg skulle til kontroll av utstyr kom kofferten min til hotellet. Dette ga meg mulighet til å bytte ut deler av innholdet i sekken, jeg valgte blant annet å ta med sovepose av dun.The OMM Phantom 20 liter

    Jeg fikk ved kontroll av utstyr godkjent det obligatoriske innholdet og vekten på sekken var da knapt seks kilo. Før avreise gikk jeg opp på rommet og stappet inn litt ekstra mat og snacks. Med 1,5 liter vann ble sekken mellom åtte og ni kilo.

    Transportetappen

    Vi blir kjørt ut med buss til Cotopaxi hvor vi skulle sove og hvor starten av løpet var dagen etter. I det vi skal til å kjøre avdekker vi fort hvem som er

    På vei til start
    På vei til start

    førstegangsreisende. Alle som har vært med på tilsvarende løp vet at denne aftens middag trenger vi ikke å bære eller pakke i sekken. Eksempelvis jeg har alltid med rykende varm pizza og en Cola, andre har med en god biffmiddag, grillpølser, litt øl eller en flaske vin og lignende. Leiren denne dagen lå ved foten av Cotopaxi som er en av verdens farligste vulkaner og er nesten 6.000 moh. Det var kaldt og naturen var ikke så spennende for meg som Nordmann. Tregrensen er opp mot 4.000 moh. og vegetasjonen var preget av grantrær, aloe vera-kaktus, gress og snø litt høyere oppe. Teltene virket lovende med vanntett gulv, god ståhøyde og innsektnett.

    Nedstående tekst er hovedsakelig hentet fra min bloggen hos 4deserts og skrevet etter hver dagsetappe.

    STAGE 1

    Cotopaxi - stage 1Hei, da er vi i gang. På startdagen har vi hatt nest lengste distanse. Jeg hadde en fin start, men etter tredje kontrollpunkt valgte jeg å ta det litt mer ro. Jeg var ikke spesielt sliten, men sekk gynget unormalt mye opp og ned så hele ryggsøylen min brant av gnagsår. Skoa mine er perfekt å løpe med, men når jeg begynte å gå merket jeg at jeg hadde litt unormalt vondt i ene kneet. Jeg tenkte ikke så mye over kneet ettersom jeg hadde vært ute i løypa i over seks timer og da er det naturlig å ha vondt. I tillegg bruker jeg alltid ”ta litt” på følelsene mine den første dag.GORE RUNNING WEAR

    Jeg havnet overaskende blant topp tyve. Selve dagsetappen var preget av mye grusvei, men også innslag av noen kilometer på togskinner. Når vi løp på togskinner var det irriterende vanskelig å tilpasse skrittlengden til jernbanesvillene da de hadde forskjellig avstand. Det er ikke bare vi som bruker togskinnene, så her var det dumt å løpe med musikk på ørene. Løpet var for det meste over 3.500 moh. og startet med en stigning opp mot Cotopaxi. Som flere konkurrenter fikk en av deltagerne i mitt telt problemer med høyden. Selv når han prøvde å slappe av var pulsen over 180. Når han lå der i teltet og ventet på transport til sykehuset oppdaget jeg at ikke alle har samme humor som meg. Jeg gjorde et dårlig forsøk på å holde humøret hans oppe ved å nevne et ordtak jeg hadde lest på en t-skjorte – ” If you Die We Split your Gear”. Han ble transportert raskt ut samme dag.

    Det er kjølig om natten, kald vind hele døgnet, men solen varmer om dagen. Go natt.

    STAGE 2

    Takk for alle hyggelig og motiverende kommentarer på min blogg.

    Da er andre etappe avsluttet og den var tøff med mye motbakke. På dette løpet har jeg planlagt å bruke staver på andre og fjerde etappe, så i dag var det første gang. Det gikk overaskende bra i oppoverbakker, men ulempen er at jeg må bære stavene i nedoverbakke og på flatmark ettersom jeg ikke har med et enkelt festesystem til de på sekken.Dinner - Real turmat

    Sekken har jeg fått justert og den satt bedre i dag. Jeg har i tillegg brukt superlim fra sprayboks til å tape ryggen så jeg skal slippe unna de verste gnagsår.

    Det ble også opplyst at dagen før var en som ble påkjørt av bil og i dag var det flere som kollapset på grunn av høyden. Vi blir stadig angrepet av ville hunder og i går var det fire som ble kraftig bitt, hvorav tre ble sendt til sykehus for rabiessjekk. Det er flere på sykehus enn hva jeg tidligere har opplevd så tidlig i et løp.

    Formen min er ok, og den første store blemmen poppet rett før kontrollpunkt tre med et hyl. Selv om det svir er løsningen enkel - løp videre. Den første neglen som er på lilletåa forsvinner med tanga før start i morgen tidlig. Det er surt og kaldt på kvelden og sterk sol og vind på dagtid. Er allerede matlei, men det er viktig å få i seg alle kalorier, så det blir litt tvangsforing på kvelden. Go natt

    STAGE 3.

    Da var den tredje etappen over. I dag var det også en fantastisk flott løpstrasse som gikk igjennom dalsøkk og over flere flotte fjellpass. For meg var det litt tøft for kneet i nedoverbakkene. Jeg måte gå de siste femten kilometerne. Dette er frustrerende når jeg aldri har hatt problemer med kneet før, men jeg husker godt at Ole Norstad som lå i ledelsen på Gobi March måtte bryte løpet etter et par dager på grunn av kneet. Når planleggingen gjerne starter ett år i forkant , prisen er høy på et løp som dette og når kneet begynner å trøble er det viktig å kunne endre fokus fra å prøve å bli blant de beste til å faktisk ha fokus på å kunne fullføre hele løpet. I tillegg er det viktig med en liten påminnelse om at det er tre løpsdager og ca. 150 km igjen.STAGE 3

    Det ble litt frustrasjonen i begynnelsen når jeg med masse energi i kroppen og gående ble passert av hele eliten med flere. Jeg klarte å glede meg over at ved å gå, kunne jeg nyte den flotte naturen og omgivelsene på en bedre måte.
    I morgen er det en del oppoverbakke som passer meg bra. Nå skal jeg nyte torskegryte fra Real Turmat.
    Selv om han bor i England er lederen av løpet opprinnelig fra Norge (Åke Fagereng), noe som både er motiverende og kult.

    STAGE 4.

    Da er den fjerde etappe ferdig og i mitt hode er det da en etappe igjen.

    Jeg var på besøk hos det medisinske teltet i går kveld ettersom det ene kneet hadde hovnet opp. Jeg fikk ibuprofensalve og bandasje. Ettersom jeg var skadet aksepterte jeg å bli med på en undersøkelse i regi av Stanford-universitetet i forbindelse med betennelsesdempende tabletter og denne type lange løp. Dette innebar blodprøver, innveiing og tabletter hver fjerde time fra morgenen til målgang. Jeg fikk en hel godtepose med fargerike tabletter som jeg skulle ta.

    Bandasjen hindret at jeg kunne bøye kneet, noe som var spesielt utfordrende på toalettet, som er et hull i bakken. I tillegg var det en STOR edderkopp med ben på 4-5 cm i toaletthullet så det ble et svært kort besøk. Jeg hadde bestemte meg for å spare kneet mitt ved å la være å løpe og heller ha fokus på å være frisk nok til å fullføre de resterende dagene.

    Løypa i dag var flott og vi fulgte de gamle inkasporene i flotte daler og over fjell og vulkaner som lå på 3900 moh. Det har vært svært skiftende vær med sol, sterk vind og regn som passer meg som sunnmøring. I tillegg var det 2.997 stigningsmeter i dag som også passet meg. Ettersom jeg ikke løp hadde jeg irriterende mye overskudd og jeg benyttet motbakkene til å kjøre på med staver og “hufseteknikk”. Denne teknikk har jeg lært på treningene med Nittedal Banquet Racers og belaster ikke knær på samme måte som ordinær løping. Dette var ny teknikk for alle andre konkurrenter med og uten staver. Det ble opplæring og trening med staver i leiren etter målgang denne dagen. Selv om noen tok meg igjen og løp fra meg i nedoverbakker var jeg i ryggen på de i oppoverbakkene igjen, så ut fra min helsetilstand var jeg godt fornøyd med innsatsen.

    I morgen er det den “lange etappen” og jeg har planer om å ta det like rolig med kneet.

    Jeg har fått i meg greit med mat, selv om jeg er veldig lei tørrmat. Gel har jeg gitt opp og fyller her etter flaskene med Tailwind. Noen hadde plukket banan på løypa i dag, så jeg skal holde øynene oppe i morgen.

    STAGE 5

    En distanse på 63 km i Amazonas og kroppsvekten ble redusert med over 4 kilo
    Den ene dagsetappen på 63 km i Amazonas ble kroppsvekten redusert med 4,3 kilo fra start til mål.

    I dag var det den lengste etappen som ble gjennomført. Vi løp fra høyfjellet og ned i jungelen. Høyfjellet minnet mye om norsk natur som inkluderte blant annet granskog. Når løpet startet i dag var hevelsen i kneet gitt seg, men jeg var forsiktig frem til kontrollpunkt tre. Jeg følte meg god i kneet at jeg bestemte meg for å begynne å løpe. Det gikk fint i de første bakkene, både opp og ned. At jeg har litt vondt her og der skulle bare mangle etter vel 180 kilometer, men et kne som går i ett med lår og legg har jeg respekt for. Det var litt ambisiøst å prøve å nå lederfeltet som allerede hadde løpt de første to – tre timene før kontrollpunkt tre. Men ettersom jeg hadde tvunget meg selv til å gå dagen før var jeg full av energi, så det var bare å gi gass. At løpstrassen var seks og en halv mil hadde ikke noe å si på tempoet. Jeg økte mengden elektrolytter og reduserte inntaket av veske ettersom jeg hadde det var høy luftfuktighet og i tillegg litt overskyet. Jeg løp rett forbi kontrollpunkt fem uten etterfylling av vann. Ved en elv i jungelen valgte jeg å stoppe, skylle ansikt og hode før jeg løp videre. Etter noen få meter måtte jeg stoppe, for da hadde vannet rent ned i øynene mine og saltinnholdet førte til at jeg ikke så noe. Jeg fomlet meg tilbake til elven og fikk skyllet øynene før jeg fortsatte med et smil.

    Etter kontrollpunkt seks økte jeg tempoet fortsatt og tok igjen ennå to konkurrenter. Når jeg kom i mål var jeg var nummer syv totalt og med god margin. Denne plasseringen smakte godt for en som dagen før hadde fått tilnavnet Gandalv.

    Det var utrolig gøy å løpe i jungelen og etter målgang fikk vi en banan i premie.

    DSC03676Jeg hadde lagt merke til at det gikk en elv i jungelen nedenfor målpasseringen og etter løpet samlet jeg mine klær og gikk jeg alene igjennom jungelen ned til elven jeg hadde hørt bruse. Jeg satt meg ned i elven å vasket alle klær jeg hadde på og de jeg hadde tatt med. Det var en utrolig god opplevelse å etter hvert føle seg ren etter fem dager med løp, teltliv og uten vann å vaske seg med. Jeg ble sittende en god stund for bare å nyte den litt spesielle situasjonen og minnet meg selv om boken ”The best things in life aren`t things”.

    Hviledag

    For at flest mulig skal kunne fullføre løpene har 4deserts valgt å gi mulighet for deltagerne å dele den lange etappen inn i to dager. Det vil si at de som brukte lang tid kunne ved kontrollpunkt fem velge å overnatte der, få varmt vann og fortsette dagen etter. De som valgte dette slapp da å gå i jungelen med minimalt lys og sultne dyr som puma, slanger og edderkopper.

    For oss som fullførte første dagen ble dette en ufrivillig hviledag med ennå mer tørrmat. Alle sov godt men jeg våknet på hviledagen i fortvilelse av høner og haner som spiste og kaklet rett utenfor teltet klokken seks om morgenen.

    I halvsøvne kastet jeg en neve av de fargerike betennelsesdempende tablettene på hønene for å skremme de bort, men de kaklet bare videre. Jeg la meg etter hvert ned og sovnet igjen. Når jeg våknet senere satt en konkurrent utenfor teltet og lurte på hva som var galt med de to hønene som lå på ryggen å sprellet…

    Siste dagsetappe er bare på tolv kilometer, så det var mange som hadde et ønske om å bli ferdig. Ikke ble det noe bedre da arrangørene valgte å ha en fest med øl og grillmat rett ved deltagernes teltplass.

    Denne dagen byttet vi og delte restene av mat med hverandre for å få litt variasjon. Vi fikk også kjøpt litt gryte med potet og ris, det var godt. Jeg fortalte indianerne som laget maten at jeg var vegetarianer og lurte derfor på om det var kylling i gryten. Nei, svarte indianerne til glede for meg. Gryta var tynn, men risen smakte veldig godt. En annen deltager spurte etter måltidet litt forundret om ”er ikke du vegetarianer”. Jo, men det var ikke kylling i gryta, svarte jeg med et fornøyd smil. Da svarte han med å si: Det stemmer at det ikke er kylling, det er marsvin.

    STAGE 6.

    Alexandre Lucas og Frode Lein
    Alexandre Lucas og Frode Lein

    Før starten på siste etappe fikk jeg vite at nærmeste konkurrent var bare fire minutt foran meg. Jeg ville da prøve å klatre en plass lenger opp på listen og allierte meg med en franskmann (Alexandre Lucas) som jeg delte telt med. Vi løp bak lederen av løpet hvor jeg trakk de første kilometerne som var oppoverbakke og når jeg var tømt for krefter hang jeg meg på Alexandre den resterende distansen. Jeg ble angrepet av villhunder to ganger på denne distansen, men kom til slutt i mål med et stort smil på tredje plass.

    I mål med en merkelig tomhet

    Etter målgang fikk vi frukt, brus og litt mat. Vi fikk også utdelt vår dropbag med varme klær. Jeg fant frem noen dollar og betalte for å få dusje hjemme hos noen i landsbyen før vi satt oss i busser for å bli kjørt seks timer igjennom Amazonasjungelen og tilbake til Quito. Denne kjøreturen var trolig det farligste jeg gjorde på hele turen. I tillegg var aircondition satt på fult, vinduene var lukket opp og der satt vi i dårlig bekledning, avmagret og svette kropper. Jeg pådro meg forkjølelse som ble til halsbetennelse på flyturen hjem.

    Senere på hotellet ble det avholdt premiefest med god mat og drikke. Jeg ble tildelt den ærefulle invitasjon til 4deserts løp ”the last desert” i Antarktis.

    Dagen før avreise benyttet jeg som turist og besøkte blant annet ”Ecuador, Quito, Half of the world” som er museum m.m. og som befinner seg rundt ekvatorlinjen.

    Drømmer du selv delta på et tilsvarende løp?

    Drømmer du om et løp som dette, er det bare å kontakte til meg (+47 40000906) eller Jacob Hastrup i the goodkarma company fra Danmark som er 4deserts og Racing the Planet sin kontaktperson i Skandinavia.

    Alexandre Lucas og Frode Lein
    Alexandre Lucas og Frode Lein

    Jeg deler gjerne av min erfaring og hjelper deg på vei. Er du i stand til å gå fem dager i den norske fjellheimen, vil du kunne klare å fullføre løpene i 4deserts. 4deserts arrangerer fem løp hvert år. Det er fire faste som går i ørkenene Sahara, Atacama, Gobi og Antarktis. For å fortsette å tiltrekke seg de som har fullført de fire faste løpene har 4deserts laget et femte løp som flyttes rundt i verden og betegnes som ”Roving Race”. Roving Race har tidligere vært arrangert i Himalaya, Australia, Island, Madagaskar og i år var det da Ecuador.

    • 0
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 656
      visninger

    Ingen blogginnlegg enda

  8. LøpeLars

    • 0
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1614
      visninger

    Ingen blogginnlegg enda

    • 0
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 674
      visninger

    Ingen blogginnlegg enda

    • 0
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 322
      visninger

    Ingen blogginnlegg enda

  9. Linns Blogg

    • 0
      innlegg
    • 0
      kommentarer
    • 144
      visninger

    Ingen blogginnlegg enda