• Nye innlegg i forumet

  • Vetten Opp 2017

     

  • Artikler

  • Blogginnlegg

    • Av Daniel i Lett På Labben 0
      En liten fot i bakken for å gi litt info om hva som har foregått her i gården. Eller skulle jeg heller sagt her i skogen :)
      Før sommeren i år har jeg kort fortalt løpt 3 ultra, og jeg har fremdeles ikke tatt steget over i de "voksnes rekker" med å ta hull på 3-sifret distanse:
       
      KRS Ultra 60ish km ➡️ / 2000ish meter ↗️ / 3 UTMB poeng
      EcoTrail 80km ➡️ / 2000ish meter↗️ / 4 UTMB poeng
      Romeriksåsen på langs 50km ➡️ / 860ish meter↗️ / 0 UTMB poeng
       
      Det er en og annen kolle under de høye løvtrærne på sørlandet. 
      KRSUltra
       Inn i KRS var forventingene til egen prestasjon særs lav, jeg hadde ingen back to back langturer i forberedelsene mine, og jeg hadde heller ikke langturer av respektabel lengde. KRS var i så henseende noe jeg fortalte meg selv at jeg skulle gjøre mest for å kjenne om EcoTrail 80 km var realistisk i år også, og for å bygge selvtilliten opp igjen etter en laber post-sommer sesong i fjor. Jeg la derfor ned litt innsats i å klare stigningen, når jeg visste at jeg ikke klarte å få inn den mengden kilometre jeg følte jeg trengte.  Åpnet som om kroppen var der den var på slutten av sesongen i fjor, og endte opp med å ta meg selv i nakken etter 20km. Roet ned en mil eller så, og var tilbake i rute med kroppen. Det der kunne blitt en jævlig utrivelig dag, og det er ikke slik man bygger selvtilitt. Løp med mange hyggelige folk, og fikk blant annet tilbrakt en del tid med @Ultrasvein og @runforfunkristi mens vi løp sammen i heiene. Sistnevnte løp spesielt knallsterkt og tok seieren i kvinneklassen. Klok av skade fra i fjor tok jeg med meg salt, og holdt tilbake litt på de første nedstigningene. Morsomt å ha lår med krefter igjen til å kunne klemme til og holde god stil hele veien inn. Snek meg inn på 6:59:55, og en 16.plass totalt. (Løp på 8:26:37 i fjor, da med litt feilløping, men like fullt en forbedring jeg er godt fornøyd med)
      Kort sagt god stemning.
       
      Målområdet ved Aquarama, med lapskaus, og annet snadder. 

      Ser du meg på startstreken i KRS neste år? Jepp!

      Kan jeg anbefale dette løpet for andre? Ja. Helt klart. God service, en av de best løste logistikkene jeg har opplevd i et løp, både for løpere og de som følger. Drop-bag og godt utrustede hjelpestasjoner. "Vårslepp", og en fin anledning til å løpe bar og varm sti mens det fremdeles ligger is i partier i nordmarka. Tøff høydeprofil, og en del tekniske partier fordrer imidlertid at en gjør seg visse forberedelser for å ha en god dag. Det har vært varmere enn en skulle ha trodd de to gangene jeg har løpt det.
       
        
      Livet smiler langs Maridalsvannet. Foto: Sportograf.com
      EcoTrail 80km
       Med fornyet selvtillit meldte jeg meg derfor på EcoTrail 80km. "Alle" synes det er et så flott løp, men inntrykket mitt fra i fjor var i grunn at det var et møkkaløp. Kaller seg stiløp, men er mest veiløp. Tatt i betraktning at jeg gikk på en smell og måtte hate meg gjennom de siste 20ish kilometerene i fjor, så synes jeg det var rimelig å gi løpet en sjanse til. Strengt tatt, det går rett borti høgget. Bokstavelig talt. Dessuten var jo disponeringen i fjor såpass dårlig at det var like sannsynlig at det var meg som var en møkkamann og ikke løpet som var et møkkaløp. Klokere enn i fjor tok jeg på meg asfaltskoene Clifton 3, og gikk ut med det for øyet å ha (i prioritert rekkefølge): 
      1) en super dag i skogen. En hel arbeidsdags lengde med løpings. Jippi!
      2) prøve å snike meg inn i mål på under 8 timer
      Sett bort i fra 2x overtråkk på samme foten så naglet jeg første punktet. Klart går det opp og ned i løpet av en dag i skogen, og moralen var til tider lunken, men det er fremdeles en helt annen historie enn å springe etter man er sprengt. Top Notch! God stemning å også her kunne avslutte på en måte som føltes sterkt. 
      Så hva med punkt to? Jeg lyktes kanskje litt for godt med punkt én til at pkt 2 kunne bli en realitet. Kom inn på 8:35:07, noe som er tregere enn i fjor. Til mitt forsvar, og min iboende litt tregere kosegris sitt forsvar, så var løypen i år fulle 80km ikke "bare" 78km. #unnskyldningerunnskyldningerogatterunnskyldninger
      Fine bratte partier opp mot Fagervann og turen over Kamphaug. 
      Med UTMB poengene var i påsan, og løpet litt på avstand så er det kanskje på tide å gjøre opp status igjen. Er det et møkkaløp slik som jeg følte det var i fjor? Tja. Det er vel svaret mitt. Tja. Hvorfor ikke soleklart ja eller nei? Vel, det er nå en gang slik at jeg liker å løpe sti. EcoTrail har ikke veldig mye sti. Det er i grunn mest et veiløp, og det er litt kjipt i seg selv når du vet at det går fullgode rutealternativer på fin-fin sti rett ved. Jeg er kjenner kanskje traseen for godt. I bunn og grunn så berører ET80 mange av de samme områdene som jeg løper på treningsturene mine, og det er kanskje dumt? Jeg er litt ambivalent på dette punktet. Jeg evner på den ene siden ikke i samme grad å bare glede meg over å flyte gjennom skauen når jeg har det vondt, på steder som jeg kjenner så alt for godt. Ironisk nok på den andre siden så er det kanskje også det at jeg kjenner traseen så alt for godt som gjør at jeg liker den, og at den kan hjelpe meg opp når jeg strever mentalt underveis. Jeg har rett og slett ikke helt klart å lande et fornuftig svar på det spørsmålet, eller sette fingeren på hvorfor jeg ikke er ubegrenset begeistret for dette løpet. Strengt tatt burde jeg elske mye ved det!

      Ser du meg i løypa på ET80 neste år? Nei. Eller kanskje. Eller joda. Eller nei. Jeg vet kort sagt ikke. Det er jo skauen "min". Også var det disse 8 timene da.  Og UTMB poengene. Og så er det en slags homemcoming i norsk ultraverden, der både afsaltjagerene og skaufolket mingler, og det er jo superhyggelig.
       
      Kan jeg anbefale dette løpet for andre? I bunn og grunn så er det vanskelig å ikke anbefale å løpe det i hvertfall 1 gang. Løpet har flere distanser, 80,45,30 og 18 (mener jeg å huske). Her burde det altså være mulig for de fleste å kunne delta, og også finne en strekning som passer dem. Kanskje hele familien tar en ultra outing sammen? :) Av disse ville jeg sagt at alle unntatt 45'ern kan være verdt turen for min del. 45km varianten har ekstra mye vei, og går glipp av mye av det fineste langs hele traseen, og således ville jeg nok heller ha gått for 30km varianten hvis jeg av en eller annen grunn ikke skulle løpe hele. Har ikke drop bag, men frakter bagasjen din fra start til mål. Er du tidlig ute, er det godt utvalg på hjelpestasjonene. Er du ny i byen, er dette også en flott introduksjon til flere egnede utfartssteder, en slags Grand Tour d'Oslo som overlater mye til å utforskes senere. Positivt i år var også et veldig egnet målområde med gode muligheter for post race sosialisering. Som et "trekk" må det nevnes at det er et av de dyrere løpene der ute.
       
       
      Pallen! 
      RPL50km
      Romeriksåsen på langs var årets sommeravslutning for min del. Jeg løp det i fjor, og ble rett og slett litt småforelsket. I år ble en det en hyggelig roadtrip med @the_magster, som hadde sin første gjennomføring av dette løpet i år. Det er en del grusvei i dette løpet også, men til gjengjeld får man også fylt myrkvoten sin ettertrykkelig. Siden det var "bare" 50km våget jeg meg i år på å prøve å løpe uten sekk, og med håndholdt drikke, og det jeg skulle trenge ellers stappet i shortsen. I fjor kom jeg i mål og var uforskammet pigg, så i år var det i grunn et uuttalt mål å klemme til og løpe fort (for meg å være). Jeg snakket litt med Ingrid om forventninger og målsetninger kvelden før. Samtalen munnet i grunn ut i: Topp ti ellers blir jeg skuffet. Topp 5 og jeg er mer enn godt fornøyd. Pallplass og vi spretter sjampisen som ligger i kjøleskapet. Gira som jeg var, og godt hjulpet av en flokk med kuer som jagde oss, så gikk jeg (nok en gang) ut for hardt, og endte opp med å løpe et suboptimalt løp ut fra et disponeringsståsted. Ting ble tyngre enn de hadde trengt å være, og jeg ravet rundt som en småfull Gollum midt i løpet, og klokket noen ganske ræva kilometere før jeg klarte å skru hodet mitt rett inn mot jobben som skulle gjøres. Kroppen lot seg overtale, og jeg fant etterhvert en slags flyt i alt ubehaget. Teten var i grunn den samme gjennom løpet, og det jeg mistet ved 23km klarte jeg i stor grad å spise inn på vei mot mål. Et par km før mål fikk jeg nr2 (som jeg trodde vasr nr 3) i syne et godt stykke foran meg, og begynte å lukke luken. Jeg hadde imidlertid holdt et greit tempo en stund, så jeg hadde ikke så mye jeg kunne øke med før jeg kjent at syren begynte å få meg til å stivne. Slik balanserte jeg på eggen en stund, inntil jeg tenkte at nå er det bare å åpne opp og klemme til. Det holdt dessverre ikke helt, jeg kom 4 sekunder bak nr 2 og landet en tredjeplass. Superhappy, og litt uforstående, all den tid jeg var overbevist om at det var 3 personer foran meg. I retrospekt så burde jeg ha vært modigere og utfordret tidligere, men jeg var redd for å stivne fullstendig og miste plasseringen. Samtidig vet jeg jo at jeg er over middels god på å hate meg gjennom ting, så det kunne blitt en spennende duell. Tiden ble 4:45:34, en forbedring på 25ish minutter fra i fjor, og som sagt pallplass. Det er første gang noen sinne for min del innen løping, og er selvsagt en flott opplevelse. 
      Om jeg var forelsket i løpet fra i fjor, så fremstår det ikke som mindre forførende for meg nå.

      Video av Sindre Tjuvstu, kanalen hans finner du HER. (Der ligger det mye annet snadder fra norske ultraløp også)
       
      Stiller jeg til start neste år? Helt klart!
       
      Kan jeg anbefale dette for andre? Uten tvil. Forhåpentligvis sammen med kone. Selvom hun ikke vet det helt ennå. ???? Dette er også et ultra som egner seg som debutantløp - det er dropbag tidlig som lar deg fikse evt utstyrsføkk, noe som er fint hvis man er litt urutinert. Sperretiden er også uvanlig lang - 12 timer på en 50k distanse gjør det mulig for mange, om ikke de fleste, å komme seg trygt gjennom. 
        
      Dett var dett for pre-sommerferie sesongen min :) 
      Vi løpes! 

      Les hele artikkelen
    • Av runeottersen i TrailRune 0
      Hei igjen!
      Årets første topptur var er ett faktum! denne var av det lokale slaget, nemlig Knabben i Solbergelva, Drammen.
      på denne tiden av året pleier dette å være en særdeles glatt og snøfull opplevelse, det var det ikke i år! Det har ikke vært mange minusgradene siste uken, så det lille som har vært der av snø er nå ren slapps, hvis det er noe som heter det. Men opp bar det!
      Selve turen er ikke meget lang, men såpass bratt at det må på enkelte steder klatres.Men når du når toppen og du ser utover vakre Drammen er det verdt det! En helt fantastisk opplevelse!
      Turen ned er ikke noe enklere på dette føret, men godt skodd med piggsko så gikk det over all forventning og det var utrolig godt å treffe sofaen etter endt topptur!
       
      Årets mål er ikke spikret helt enda, men jeg vet iallefall at det å løpe topper, det skal jeg gjenta flere ganger. Så er det noen som har tips til toppturer, så nøl ikke med å si komentere under!
      Ha en finfin uke videre folkens! Vi er over halvveis til helgen! 

    • Av runeottersen i TrailRune 0
      Da satt jeg her...
       
      Da var første skrittet tatt! Etter en tung vinter med mye turbulens merker jeg at det formen jeg skulle starte 2017 med uteble. Det har rett og slett ikke blitt tid til mengden eller kvaliteten jeg ønsket meg. men nå, nå er det lysere og lengre dager, da kjenner jeg at motivasjonen sakte med sikkert kommer tilbake. En del av motivasjonen er nå hentet fra alle rundt meg, fra alle jeg leser om som har vært lenger nede i gropa!
      Det første skrittet jeg tar er å opprette denne lille dagboken, mest for meg selv men også for dere, så jeg kan få blåst ut litt av frustrasjonen over å ha totalt mistet gleden ved å trene. Gleden av å løpe! Nå er jeg klar, det er ingen andre enn meg selv som skal få stoppe meg!
      Jeg går nå inn i en periode der jeg ikke skal jakte kilometer eller segmenter på Strava, jeg skal rett og slett jakte  gode opplevelser og gleden av å føle meg som meg selv igjen! Så da snører jeg på meg joggesko og løper en langhelg i møte!
      Kommer tilbake med mer!
      Stay tuned for more!

  • Runners of Norway støttes av:

  • Siste statusoppdateringer

  • Fremtidige arrangement

    Ingen fremtidige arrangementer funnet
  • Hvem er online (Se hele listen)

    Ingen registrerte brukere er pålogget